Ad Notam Online | Forsiden | Bind 4: 1887
Kristiania, 29. februar 1887
Deilig denne behagelige slapphet morgenen efter en ballnatt. Langsomt og i dovent behag gjør man sitt toilette i vintermorgenens skumring, mens aftenens melodier surrer rundt i ens hode. Og man minnes et smil, et håndtrykk –. Man nyter i erindringen om igjen et blikk fra et par vakre øyne. Og sinnet vugges av den eiendommelige stemnings ro i blide tanker ikke som før. Uro, tvil – også lykke – syk lykke. Og alle mine tanker kretset om henne. Jeg mintes hvert blikk, hvert ord, vi hadde talt sammen. Og jeg håpte og mistvilte – og håpte på ny. Aldri sikker … Så svelget jeg i lykkelige fantasier og rives igjen ut av dem. Alltid denne urolige stemning … Og dog, hvor lengter jeg ikke tilbake til disse dager. Hvor er ikke nå alt tomt mot da. Det er dog en tung kunst dette å lære å glemme.